Urkua - et rasende ritt gjennom ammetåka
En monolog om lykken og skrekken ved å være i symbiose med et spedbarn. Hvordan imøtekomme kroppens skrikende behov for kontakt med babyen, men unngå marerittet ved å miste sin selvstendige verdi som voksen?
Hvor er du? Der. Vise meg noe? Ja, jeg kommer. Er det natt? Eller dag? Du spiser på meg. Du sover på meg. Jeg er ditt naturlige habitat. Har aldri følt meg så nyttig. Så behøvd. En selvfølge.
Du har sett dem; sånne mødre som ikke greier å sette grenser. Du ser det på det uvaska håret, flekkene på tightsen, det ville uttrykket i rødsprengte øyne. De har babyen konstant på puppen, eller i bære-ett-eller-annet. Sånne som tar permisjonen fra faren, og som til og med søker om kontantstøtte.
Urkua – et rasende ritt gjennom ammetåka, handler om en mor som i hvertfall ikke skal bli en sånn mor. Tvert imot skal hun seile triumferende gjennom barseltida, praktisere millimeterpresis todeling med barnefaren og vandre gatelangs mens hun drikker fersk latte fra koppholderen på barnevogna. At hun også bærer på en udefinert lengsel etter naturen, (den der ute og den i henne selv) har hun glemt. Veien dit er forlengst tapt, og sorgen over det, har hun båret så lenge at hun ikke merker hvor vondt den gjør.
Av og med: Annie Dahr Nygaard
Regi: Nina Wester
Musikk: Erik Ljunggren
***
Visningene på dagtid kl. 13:00 er babyforestillinger, tilpasset amming, mamming og papping med takhøyde for gråting, kosing og pludring.
***
Annie Dahr Nygaard er skuespiller og scenekunstner med base i Oslo. Hun har bakgrunn fra fysisk teater og figurteater, og arbeider i sine forestillinger for å forene disse formenes poetiske potensial med tekstbaserte narrativ. Gjennom produksjonsplattformen Fosforflammer lager hun teater med mål om å utvide mulighetsrommet vi lever i.
(Foto: Henrik Hoff Vaagen.)
Støttet av:
Dramatikkens hus, Kulturdirektoratet og Fritt Ord
Gjestespill fra Fosforflammer