Urkua - et rasende ritt gjennom ammetåka

Urkua

URKUA er en monolog om lykken og skrekken ved å være i symbiose med et spedbarn. Hvordan imøtekomme kroppens behov for kontakt med babyen, men unngå å miste sin selvstendige verdi som voksen?

Hvor er du? DerVise meg noe? Ja, jeg kommerEr det natt? Eller dag? Du spiser på megDu sover på megJeg er ditt naturlige habitatHar aldri følt meg så nyttigSå behøvd. En selvfølge.

Du har sett dem; sånne mødre som ikke greier å sette grenser. Du ser det på det uvaska håret, flekkene på tightsen, det ville uttrykket i rødsprengte øyne, de har babyen konstant på puppen, eller i bære-ett-eller-annet. Sånne som tar permisjonen fra faren, og noen søker til og med om kontantstøtte.

URKUA handler om en mor som hvertfall ikke skal bli en sånn mor. Tvert imot skal hun vandre gatelangs mens hun super fersk latte fra koppholderen på barnevogna, og praktisere millimeterpresis todeling med barnefaren. At hun også bærer på en udefinert lengsel etter naturen, den der ute og den i henne selv, har hun glemt, for veien dit er forlengst tapt, og sorgen over det har hun båret så lenge at hun ikke merker hvor vondt den gjør.


Av og med: Annie Dahr Nygaard
Regi: Nina Wester 
Musikk: Erik Ljunggren

***

Visningene på dagtid kl. 13:00 er babyforestillinger, tilpasset amming, mamming og papping med takhøyde for gråting, kosing og pludring.

***

Annie

Annie Dahr Nygaard er skuespiller og scenekunstner med base i Oslo. Hun har bakgrunn fra fysisk teater og figurteater, og arbeider i sine forestillinger for å forene disse formenes poetiske potensial med tekstbaserte narrativ. Gjennom produksjonsplattformen Fosforflammer lager hun teater med mål om å utvide mulighetsrommet vi lever i.

(Foto: Henrik Hoff Vaagen.)

Støttet av:
Dramatikkens hus, Kulturdirektoratet og Fritt Ord

Gjestespill fra Fosforflammer