Stumfilm – en teaterforestilling

Bilde av tre kvinner projiseres på en ruglete vegg- Em lør seg i pannen, en skriker og en ser ut til siden

I klem mellom nostalgi og utopi, flykter Ine Marie Wilmann inn i fremmede kropper og bilder for å slippe unna det paralyserte bildet av seg sjøl.

STUMFILM er en forestilling eller en fantasi. En drøm om det som kanskje var og det som kanskje kunne bli. Et sted der sorga over å miste vokser sammen med sorga over en verden som faller fra hverandre.

Ine Wilmann sitter på gulvet i en slags dynekjole. Forestillingsbilde fra Stumfilm.

STUMFILM er et basketak mellom en billedmetta tekstkropp og en kjempende skuespillerkropp. Ine Marie Wilmann påkaller, bønnfaller, slåss og blir slått til jorda, når hun tar oss med på en reise gjennom et støyende flimmer av minner og inntrykk – som å zappe gjennom tv-kanaler. I klem mellom nostalgi og utopi, flykter hun inn i fremmede kropper og bilder for å slippe unna det paralyserte bildet av seg sjøl. Det vakre og det monstrøse vokser sammen, når hun fortærer det hun lengter etter og det hun frykter mest med like stor glupskhet. Og tygger i stykker forskjellen.

STUMFILM er en forestilling om mennesketap og verdenstap, der vi drar oss tilbake til det innerste rommet bare for å oppdage at verden blør inn overalt.

Plakat med informasjon om en forsnakk som knytter seg til Stumfilm. Den finner sted 10. oktober 18:00 i Snackbaren. Den er gratis. Samtale med regissør Rebekka Nilsson og Katinka Rydin Berge, kunstnerisk ledelse, Vega Scene.   Ikke ulikt poesien, søker scenetekster og sceniske uttrykk som STUMFILM å åpne assosiasjonsrom heller enn å forklare seg selv; å oppleves heller enn å forstås.   Hvilken rolle har det poetiske, det sanselige og det assosiative i et samfunn som stadig mer omgripende fremdyrker det forklarte, det målbare og det lettfordøyelige? Hvilken plass bør det ha i livene våre?   Samtalen er støttet av Fritt Ord.

Samtale med regissør Rebekka Nilsson og Line Rosvoll.

STUMFILM er en poetisk, grotesk og bildebeskrivende scenetekst, der dramatikken i stor grad utspiller seg i hodene og kroppene våre, i publikums fantasi og sanser. Det er en forestilling som utsetter oss for en kaskade av vakre og forstyrrende inntrykk, og som er stum om hvordan vi skal gi mening til denne invasjonen.

Ikke ulikt poesien, søker scenetekster og sceniske uttrykk som STUMFILM å åpne assosiasjonsrom heller enn å forklare seg selv; å oppleves heller enn å forstås.

Hvilken rolle har det poetiske, det sanselige og det assosiative i et samfunn som stadig mer omgripende fremdyrker det forklarte, det målbare og det lettfordøyelige? Hvilken plass bør det ha i livene våre?

Line Rosvoll er regissør og nylig avgått kunstnerisk leder etter 10 år ved Dramatikkens hus. Hun har jobbet med utvikling og produksjon av ny dramatikk i 33 år bl.a. som kunstnerisk leder for Norsk Dramatikk festival, dramaturg og regissør ved Den Nationale Scene, Oslo Nye Teater, Det Norske Teatret og NRK Radioteatret.

Samtalen gjøres i samarbeid med Fritt Ord.

Medvirkende:

Dramatiker: Sara Li Stensrud
Regissør: Rebekka Nilsson
Medskapende skuespiller: Ine Marie Wilmann
Scenograf og kostymedesigner: Silje Kise
Komponist og lyddesigner: Matthías Sigurðsson
Lysdesigner: Randiane Sandboe
Lystekniker turné: Ole Stamnes
Koreografisk konsulent: Ida Wigdel
Signaturbilder: Silje Kise (design/skulptering), Markus Li Stensrud (foto)
Forestillingsfoto: Simen Dieserud Thornquist
Produsent: Marianne Solberg

Prosjektledere: Ine Marie Wilmann, Sara Li Stensrud, Rebekka Nilsson, Silje Kise

Produsert i samarbeid med Teaterfestivalen i Fjaler, Cornerstone, TOU Scene, Høstscena, Vega Scene

Støttet av: Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Bergen dramatikkfestival, Bergen kommune, Dramatikkens hus, Fond for utøvende kunstnere, Bergesenstiftelsen, Oslo kommune

Biografier

Portrettbilde av Ine Marie Wilmann

Ine Marie Wilmann (f. 1985) er en prisvinnende skuespiller, utdannet ved KhiO, som virker innen teater og TV/film. Nylig har hun vært å se i TV-seriene «Furia» og «Exit», og spillefilmene «TROLL» (Netflix), «Krigsseileren» (Mer film) og «Victoria må dø». For spillefilmen «De Nærmeste (2015) ble hun tildelt Kritikerprisen og Amandaprisen for «Beste kvinnelige skuespiller», og for tittelrollen i spillefilmen «SONJA» (2019) ble hun nominert til Amandaprisen. Hun fikk også Amandaprisen for «Beste kvinnelige medskuespiller» for «Krigsseileren». Teaterarbeider inkluderer nylig Anna Karenina på Oslo Nye Teater, den kritikerroste monologforestillingen «Og nå: VERDEN» av Sibylle Berg på Trikkestallen i regi av Angelina Stojčevska, «Shakespeare in Love» på Nationaltheatret og tittelrollen i «Anne Frank» på Den Nationale Scene. Hun har også vært med å utvikle flere prosjekter i det frie feltet, bl.a. «Lykkelig til alle mine dagers ende» med Sara Li Stenrud på Black Box teater, «Det kosmiske manifest» av og med Helgebostad/Wilmann/Vik på Teaterfestivalen i Fjaler, «Happy Happy Love» med Treverket på Brageteatret, samt flere prosjekter med Fjerde Klasse Produksjoner.

Portrettbilde av Sara Lie Stensrud

Sara Li Stensrud (f. 1979) er forfatter og scenekunstner. Hun har skrevet poesi, dramatikk, barnebøker og ei eventyrbok for voksne, og våren 2024 kom hennes første roman «Ting du kan røre» til strålende kritikker. Teaterarbeidene hennes blir til i tett samarbeid med skuespillerne, og inkluderer blant annet «Lykkelig til mine dagers ende – et orgastisk lærestykke fra den markedslibidinøse skogen», iscenesatt i samarbeid med Ine Marie Wilmann (Black Box 2012), «Noen kommer til å komme (Ah! Ah! Ah! Ah!) – En forviklingskomedie om flyktningkrisen», med Dag Håvard Engebråten og Madalena Sousa Helly-Hansen (Nationaltheatret 2016), og «Blomsterstykke – Et rasende sørgespill med kronblad fine som hud», skrevet og iscenesatt med Sousa Helly-Hansen (Bergen Dramatikkfestival 2020). De siste åra har hun hatt samarbeid med teaterkompaniet Ymist og regissør/koreograf Henriette Pedersen. Stensrud driver også Didaktisk Dukketeater, et omstreifende figurteater for voksne.

Portrett av Rebekka Nilson

Rebekka Nilsson (f. 1988) er utdannet regissør ved Amsterdamse Hogeschool voor de Kunsten (Kunsthøgskolen i Amsterdam) i 2020. Avgangsforestillingen hennes «HEDDA - en monstertragedie», ble nominert til den gjeve prisen Eindwerkprijs for beste avgangsverk. Gjennom moderne og (ofte radikalt redigert) klassisk teaterrepertoar ønsker Nilsson å lage scenekunst som undersøker hva det vil si å være menneske i den fluide og komplekse moderne verden. Nylige regiarbeider inkluderer «Sportskoret» av Jelinek, «Capiche!?» ved Unge Viken Teater/Teater Manu, «Den minste Engelen» for Det Norske Teatret og «Stormfulle høyder» for Riksteateret. De kommende årene blir Nilssons arbeid å se i inn- og utland, samt gjennom prosjekter i det uavhengige scenekunstfeltet. Fra 2022 til 2027 er hun også tilknyttet teatret Noord Nederlands Toneel i Groningen (NL) som ungt regitalent.

Portrettbilde av Silje Sandodden Kise

Silje Sandodden Kise (f. 1980) er scenograf, kostymedesigner og skapende scenekunstner med base i Bergen. Silje arbeider i institusjonsteatre og i det frie feltet, og har hatt mange oppsetninger på Den Nasjonale Scene, Det Vestnorske Teateret, Den Norske Opera, Unge Viken teater, Rogaland Teater, Teater Vestland m.m. Hun er opptatt av scenografi som medskapende kraft i scenekunsten, utforsker bærekraft som kunstnerisk metode og etterstreber å skape sterke publikumsopplevelser gjennom nøye utvalgte visuelle og auditive grep. De siste årene har hun vært med på å utvikle flere tverrkunstneriske konsepter, ofte med utspring i musikk. Silje har fått flere arbeidsstipend, ble tildelt Gulljerven som Årets Bærekrafthelt 2022 og mottok i 2020 Pernillestatuetten for sitt arbeid. Hun har BA i scenografi fra Teaterhøgskolen/KHiO 2008, BA teatervitenskap ved UiB, og er også styremedlem i Forbundsstyret i Creo.

Portrettbilde av Mattis

Matthías Sigurðsson (1990, Reykjavík) er komponist, lyddesigner og utøver innenfor et bredt spekter av musikksjangre, fra samtidsmusikk, klassisk og folkemusikk til elektronisk musikk og låtskriving. Han er utdannet i klassisk klarinett og Live electronics fra Conservatorium Amsterdam, samt komposisjon fra København og Oslo (Nordic Master, the Composing Musician). Han er medlem av jazzpop-bandet Molino og det islandske kammerorkesteret Elja, i tillegg til å være soloartist som opptrer med klarinett, stemme og elektronikk. Hans mangfoldige musikalske bakgrunn har lagt grunnlaget for en unik lydverden som flyter på tvers av sjangere, med en hybrid tilnærming til skrevet og improvisert musikk. Musikken hans beveger seg mellom enkle former og komplekse teksturer, mellom taktile lydkilder og kunstige rom, hvor pusten binder sammen den naturlige og den syntetiske verden. Matthias jobber som komponist, lyddesigner og musikalsk leder innenfor teaterproduksjoner i Norge (bl.a. på Det Norske Teatret og Riksteatret), Nederland (NITE, Oerol festival, Over Het IJ festival, diverse teaterkompanier i det frie feltet) og Tyskland (Teater Bielefeld).

Portrettbilde av Randiane

Randiane Aalberg Sandboe (1994) er lysdesigner og visuell kunstner med base i Bergen. Sandboe har kompetanse innenfor både scenelys, arkitektonisk lys og lyskunst som påvirker arbeidene hennes. Hun har master i arkitektonisk lysdesign ved Høgskolen i Wismar, Tyskland (2024) og bachelor i interiørarkitektur ved Universitet i Bergen (2019). Etter fullført bachelor har hun på kort tid opparbeidet seg erfaring innenfor scenekunstfeltet fra ulike aktører i Norge som Nationaltheateret, Den Nationale Scene, Det Vestnorske Teateret, BIT-Teatergarasjen, Blackbox og Rosendal Teater, og internasjonalt i Belgia, Italia og Japan. I 2020 fikk hun lysdesigner Silje Grimstad som mentor, etableringsstipend fra Bergen Kommune og diversestipend fra Kulturrådet. Sandboe har vært engasjert som lysdesigner i produksjoner blant annet med Lene Therese Teigen (NO), Ludvig Uhlbors (SV), Andrea Spreafico (IT) og Miriam Prestøy Lie (NO).