Kvit, norsk mann

Hilsen fra dramatikeren

Alt eg kjenner til er å vere norsk. Eg har vakse opp som ein odelsgut på ein liten gard på vestlandet, kanskje den mest norske oppveksten ein kan ha. Likevel har eg kvar dag følt at andre ikkje tykkjer eg ser norsk ut.

Samtidig har eg som adoptert lært meg at eg skal vere takknemleg som har fått kome til Norge. I 40 år har eg tenkt at det eg opplever av rasisme er min eigen feil.

Difor har eg heile livet ynskt å sjå ut som majoriteten i Norge. Som ein kvit, norsk mann. For kanskje ville det vore litt enklare.

Då eg jobba med manuset til Kvit, norsk mann, var eg samstundes husdramatikar på Dramatikkens hus. Eg var lenge i tvil om teksten eg skreiv på var dikt eller dramatikk, fordi eg skriv ganske likt i begge sjangrar. Eg prøver å ha ei ope tilnærming til teksten, der skodespelar og regissør skal få mykje fridom. Ettersom Kvit, norsk mann til slutt blei ei diktsamling, har eg lenge ynskt å sjå teksten på scena, fordi eg er spent på korleis teksten vil framstå gjennom ein skodespelar og regissør si tolkning og gjennom det direkte møtet med publikum. Eg er kjempeglad og stolt over at Maren Bjørseth, Huy Le Vo og Kim Thanh Ngo skal levandegjere teksten og har vore oppteken av å gi dei full kunstnarisk fridom.

Brynjulf Jung Tjønn, dramatiker

En hilsen fra regissøren

Da jeg leste Kvit, norsk mann for første gang ble jeg veldig berørt. Jeg raste gjennom hele diktsamlingen, tenk at poesi kan være en page turner! Det første jeg gjorde etterpå var å sende melding til kunstnerisk ledelse på Vega og si: DETTE må vi gjøre!

Som kvit, norsk kvinne som hverken er adoptert eller har odel på en gård på vestlandet, var det en lang prosess å føle at dette kunne være «mitt» materiale. Sannheten er at jeg kan identifisere meg med mange aspekter av historien, selv om jeg ikke har opplevd mange av dem selv. Resten har vært en meget interessant reise hvor jeg har lært en masse og fått lov til å være i dialog med mitt fantastiske team som har gitt meg nye perspektiver og innsikter.

I møte med et materiale som snakker direkte med samtida har vi som team måttet gå mange runder med oss selv. Materialet har en kaleidoskopisk effekt hvor man stadig ser det fra nye vinkler, man får nye erkjennelser, men også stadig nye spørsmål. For meg er angsten for berøringsangsten større enn nesten noe annet. Jeg mener vi må våge å gå inn i materiale som fascinerer og skremmer oss. Vi må være villige til å være ydmyke, sårbare, nysgjerrige. Slik kan vi lære noe nytt, både som kunstnere og som mennesker. Prosessen vår og diskusjonene har foregått fram til rett før premieren (når jeg sitter og skriver denne teksten) og vil nok fortsette videre så lenge denne forestillingen har et liv. Verden er i bevegelse og det må vi også være.

Brynjulf har skrevet en svært modig diktstamling. Vi har prøvd å være like modige.


Maren E. Bjørseth, regissør

En hilsen fra komponist og musiker

Når jeg først leste boken så tolket jeg innholdet i teksten som en slags dans mellom identiteter i ens oppvekst. Jeg kunne umiddelbart kjenne meg igjen i mange av scenarioene i boken og fikk meg til å forstå hvilken retning vi skulle ta i musikken. Jeg er ikke adoptert, men jeg har vokst opp med en forelder fra Vietnam i Norge. Handlingen i boken utspiller seg på Feios eller i storbyen Seoul! Hvordan skulle jeg trekke røde tråder mellom disse plassene? Plutselig var det tydelig hvilke lydbilder som skulle skapes. Det urnorske, sørøstasiatiske bakt inn i et elektronisk landskap. Utrykket mitt er elektronisk og jeg bruker folkemusikk-elementer som forhåpentligvis setter støt i dypere tanker om hvem man er og hvor man hører til.

Kim Thanh Ngo (Kim Dürbeck), komponist og utøvende musiker

Kunstnerisk team

Av: Brynjulf Jung Tjønn
Teksten er bearbeidet for scenen av Maren E. Bjørseth og Huy Le Vo
Skuespiller: Huy Le Vo
Komponist og utøvende musiker: Kim Thanh Ngo (Kim Dürbeck)
Regissør: Maren E. Bjørseth
Lys, scenografi og kostyme: Norunn Standal
Koreograf: Magnus Myhr
Dramaturg: Kjersti Gulliksrud og Solrun Toft Iversen
Husteknikere Vega Scene: Emil Høgset og Magnus Holm Slettebø
Produsent: Ann Margritt Enoksen
Foto: Birgit Solhaug
Grafisk design: Cathrine Pettersen
Marked: Ragnhild Pettersen og Ida Hauge Johannessen

Produsert av Vega Scene i Oslo og Den Nationale Scene i Bergen. Den er støttet av Fritt Ord, Bergesenstiftelsen og Oslo kommune. Teksten er utviklet med støtte fra Dramatikkens hus.

Takk til Anti-rasistisk senter for faglig veiledning og utvikling av etterarbeid for ungdommer i forbindelse med forestillinger i den kulturelle skolesekken i Oslo.

Diktene i stykket (c) er hentet fra samlingen Kvit, norsk mann, Cappelen Damm 2022.

Biografier

Brynjulf Jung Tjønn (f. 1980) er en kritikerrost og allsidig forfatter, som skriver for både barn, ungdom og voksne. Han er oppvokst i Feios i Sogn og Fjordane. I 2002 debuterte han med romanen Eg kom for å elske. Han har senere utgitt flere romaner og diktsamlinger for voksne. Blant romanene kan nevnes de kritikerroste Kinamann (2011), Alt det lyse og alt det mørke (2017) - og Kvar dag skal vi vere så modige (2021), som ble belønnet med P2-lytternes gjeve romanpris. I 2022 kom diktsamlingen Kvit, norsk mann, som traff både kritikerne og et bredt publikum, og raskt ble trykket i flere opplag. VGs begeistrede anmelder, Trine Saugstad Hatlen, beskrev blant annet Kvit, norsk mann slik «... en knyttneve av en bok (...) noe av det sterkeste jeg har lest" - og ga den terningkast 6! Boken ble tildelt Ungdommens kritikerpris. I juryens begrunnelse kan man blant annet lese: "Det er en samling vonde og kloke – men tidvis også morsomme – dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Gripende, rystende og viktig ..."

Maren Bjørseth er regiutdannet ved Kunsthøyskolen i Amsterdam. Hun vant Ton Lutz-prisen (beste regi) for avgangsforestillingen Et dukkehjem (2012). Har jobbet for nederlandske Theater Frascati og fra 2016 for Toneelschuur i Haarlem. Var med i talentutviklings-programmet TA2 ved Toneelgroep Amsterdam. Bjørseth var det første teater-talentet til å bli inkludert i utviklingsprogrammet The Ibsen Fellowship i The Philip Loubser Foundation. I Norge har hun bl.a. vært engasjert ved Nationaltheatret (bl.a. En julefortelling og Alle mine sønner), Det Norske Teatret (bl.a. Lehmantrilogien) og Trøndelag Teater (bl.a. Leksikon om lys og mørke og De ti bud). Er to ganger nominert til Heddaprisen, for regien til Lehmantrilogien og Romeo og Julie (Det Norske Teatret).

Huy Le Vo er skuespiller og regissør utdannet fra Akademi for Scenekunst i Fredrikstad (2007). Han har bred erfaring fra danse- og teaterfeltet, og har arbeidet utøvende, medskapende, skapende og kuraterende i prosjektbaserte scenekunstfeltet og som skuespiller ved en rekke institusjonsteatre. Huy er ansatt i skuespiller og danseralliansen og har tidligere vært tilknyttet blant annet Den Nationale Scene, Riksteatret, Hålogaland Teater, Østfold Teater, AkershusTeater/Unge Viken Teater, Brageteatret og Det Vestnorske Teateret. Som regissør står han blant annet bak de kritikerroste forestillingene Goodbye Kitty ved Teatret Vårt i Ålesund, Snøbrun ved Teater Ibsen, Världen sa ja ved Regionteater Väst og Pinocchio ved Teater Innlandet.

Kim Thanh Ngo også kjent som Kim Dürbeck er en norsk-vietnamesisk DJ og elektronisk musikkprodusent basert i Sandefjord. Med 20 års erfaring som DJ og produsent kan han flagge med å ha komponert musikk for blant annet Nationaltheatret, film, reklame og produsert musikk for gruppen Liar. Han har remikset artister som Ary, Nothing Personal. Kim Dürbeck er også en av grunnleggerne av Lek REC som gir ut undergrunnsmusikk utenfor landegrensene.

Norunn Standal er scenograf og lysdesigner med utdannelse fra Dramatiska Institutet i Stockholm. Hun har de seneste årene hatt en rekke oppdrag, spesielt som lysdesigner, for blant annet Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater og Nationaltheatret. I 2019 hadde hun både scenografi og lysdesign på Hålogaland Teaters Drøm om Høsten, som mottok Heddaprisen for Beste scenografi. Hun hadde også lysdesign på den kritikerroste Tid for glede på Det Norske Teatret. Hun har også gjort lysdesign på Jordbærstedet på Nationaltheatret, Det er Berre Verdas Undergang på Det Norske Teatret og Ved Målet på Riksteatret.

Magnus Myhr er utdannet dansekunstner fra Kunsthøgskolen i Oslo, BA moderne og samtidsdans, med videreutdanning fra Movement Research Center i New York og The Edge i Los Angeles. Han har bred erfaring som utøver innen dans, performance, musikal og teater. Han har blant annet jobbet ved Riksteatret, Trøndelag Teater og Carte Blanche – Norges nasjonale kompani for samtidsdans, under ledelse av Hooman Sharifi. I 2013-2014 arbeidet han ved Nationaltheatret som skuespiller i blant annet Hushjelpene av Jean Genet og Visning av Cecilie Løveid, som vant Kritikerprisen 2014 for beste tekst og regi.