Priscilla

På innsiden av Graceland: Gjennom Sofia Coppolas blikk blir Graceland gradvis mer og mer et dukkehjem. PRISCILLA er både et stilsikkert auteur-verk og et gripende og ubehagelig portrett av forholdet mellom Priscilla og Elvis. I likhet med Lost in Translation og Marie Antoinette er PRISCILLA en coming of age-fortelling og et sylskarpt portrett av ensomhet og begrensninger i et liv fylt av rikdom og status.

Filmen høstet svært god mottagelse etter verdenspremieren under Filmfestivalen i Venezia tidligere i år, hvor stjerneskuddet Cailee Spaeny (i rollen som Priscilla) velfortjent mottok prisen for beste kvinnelige skuespiller.

I likhet med de beste filmene til Sofia Coppola har PRISCILLA en nærmest poplåt-aktig kvalitet som senker en inn i et drømmeaktig univers med et ulmende ubehag. For undertegnede er dette utvilsomt en av årets beste filmer, men som så ofte med filmene til Coppola vil nok også denne splitte sitt publikum. God film!

- programsjef på kinoen på Vega Scene, Truls Foss

Mer om filmen:

For millioner av fans verden over var Elvis Presley kongen av rock’n’roll. For Priscilla Beaulieu var han kjæreste, bestevenn, ektefelle og eksmann.

PRISCILLA er en stilsikker og visuelt elegant film, men den er også en skildring av et bisart dysfunksjonelt forhold og en studie i psykologisk medavhengighet.

Fra militærbasen i Tyskland der de to møttes da han var 24 og hun var 14, til det stadig mer ensomme og klaustrofobiske Graceland, skildrer filmen både de intime øyeblikkene med mannen bak myten og livet i skyggen av verdens mest berømte artist. Viktigst er imidlertid at kvinnen som lenge var redusert til en bifigur i eget liv nå er fortellingens ubestridte hovedperson. Med god drahjelp fra en fabelaktig Cailee Spaeny som Priscilla og en solid Jacob Elordi (“Euphoria”) som Elvis, har Sofia Coppola laget sin beste film på mange, mange år.

Regi

Sofia Coppola (USA) Filmer i utvalg: ON THE ROCKS (2020), SOMEWHERE (2010), MARIE ANTOINETTE (2006), LOST IN TRANSLATION (2003), THE VIRGIN SUICIDES (1999)

//Omtale lånt av Bergen Internasjonal Filmfestival//