Presence

Presence er skrevet av manusforfatter David Koepp (Jurassic Park), og rister liv i spøkelseshus-sjangeren ved at filmen fortelles fra synspunktet til den husbundne ånden. Dette gjør at vi som tilskuere også blir spøkelset, som i stillhet blir vitne til familiens problemer og hemmeligheter.

Movies don't matter any more.

I forkant av premieren på Side Effects (2013) varslet Soderbergh at han ville pensjonere seg som filmskaper. Dette var kanskje mer en symbolsk uttalelse om at han slo opp med de store kreftene i Hollywood, enn at han faktisk ville gi seg som regissør, for allerede i 2017 returnerte han til regispakene med Logan Lucky.

Med Unsane (2018) tok karrieren en ny vending; Soderbergh begynte for alvor å eksperimentere med digitalkamera (Unsane blei filmet på iPhone 7 Plus). Han har siden da vært mer leken enn noen gang i sitt filmspråk, noe Presence er et glitrende eksempel på. Filmen er skutt som en slags digital omvisning av et hus i en salgsannonse på nett, med glidende kamerabevegelser fra rom-til-rom. Presence er som en slags avansert Åndenes makt, bare med gode og troverdige skuespillere. Dette er et godt eksempel på en amerikansk indiefilm som lett drukner i det store studio-kaoset, men er desto mer inspirert og velfortalt enn det meste som sendes over Atlanterhavet.